En 50K kan gå i vasken lenge før siste stigning. Årsaken er som regel ikke manglende form. Det er en tempoplan bygd rundt et snittempo som overser 1 500 høydemeter, tekniske nedoverbakker, varme og et stopp på ti minutter på matstasjonen. Dette eksempelet på en tempostrategi for 50K følger måten et terrengløp faktisk utvikler seg på: etappe for etappe, ikke etter drømmetider per kilometer.
Målet er ikke å løpe hver kilometer i samme tempo. Det er å komme inn i den siste tredjedelen med nok krefter i beina, nok reserver og nok margin på klokka til å fortsette å ta gode valg.
Bygg 50K-planen ut fra løypa
Før du setter passeringstider, deler du løpet inn i etapper som passer med løypa. Matstasjonene er som regel de beste holdepunktene: de ligger fast, er lette å kjenne igjen på løpsdagen og praktiske for å planlegge energiinntak og tidsgrenser. Se så på hva som skjer mellom dem: hvor bratte stigningene er, lettløpt terreng, tekniske partier, utsatte rygger og hvor lange nedoverbakkene er.
En 50K med 900 høydemeter på lettløpt sti kan belønne jevn løping. En 50K med 2 100 høydemeter, ustabil steinur og lange stigninger der du må gå, krever en helt annen plan, selv om distansen er den samme. Det er profilen som bestemmer innsatsen. Distansen forteller ikke alt.
For hver etappe finner du tre ting: hvor lang tid den sannsynligvis tar, den største utfordringen i terrenget og det grepet som beskytter løpet ditt. Det grepet kan være å gå hver kneik, få i deg kalorier før en lang nedoverbakke eller forlate en matstasjon med fulle flasker før et utsatt parti.
Bruk et GPX-spor og høydeprofilen til å finne de slake motbakkene, de brå stigningene rett etter en matstasjon og nedoverbakkene som ser raske ut på papiret, men er for tekniske til å løpes hardt. TrailSight organiserer løypedataene rundt de faktiske etappene og matstasjonene, så du forbereder løpet med de samme holdepunktene du kommer til å bruke når du er sliten.
Eksempel på tempostrategi for 50K: et terrengløp på 7 timer
Her er et realistisk eksempel for en 50K med rundt 1 800 høydemeter, tre matstasjoner, variert skogssti og en teknisk avsluttende nedoverbakke. Løperen er forberedt på distansen og sikter mot sju timer. Det er ingen universell mal, men en metode for å gjøre løypedata om til en løpsplan du kan bruke.
Etappe 1: fra start til matstasjon 1 – 13 km, 430 høydemeter
Målpassering: 1 t 35 min til 1 t 45 min
Det er de første kilometerne løpere sløser mest tid de ikke har råd til å miste. Adrenalinet er på topp, feltet er tett og lettløpt terreng frister deg til å gå fortere enn planlagt. La de andre stikke. Din første oppgave er å holde innsatsen under kontroll.
Løp flatene og de slake bakkene i et bevisst behersket tempo. Gå de bratteste partiene fra første stund, selv om de rundt deg løper dem. Å angripe første stigning hardt gir lite gevinst, men det kan få pusten opp, brenne glykogen og ødelegge for nedoverbakkene som kommer etterpå.
Begynn å spise i løpet av de første 30 til 40 minuttene. Ikke vent til du blir sulten. Forlat matstasjon 1 med påfylte flasker og nok kalorier til neste etappe, selv om du fortsatt føler deg frisk.
Etappe 2: fra matstasjon 1 til matstasjon 2 – 16 km, 640 høydemeter
Målpassering: 2 t 05 min til 2 t 20 min
Dette er den krevende etappen. Den har løpets lengste seige stigning og nok variasjon i terrenget til å straffe den som insisterer på å holde et tilfeldig tempo. Bytt fra tempomål til innsatsmål.
I stigningen finner du en gange du kan holde i en time uten at pusten løper løpsk. Kort ned steget. Press med hendene på lårene hvis stigningen krever det. Er staver tillatt og du har trent med dem, er det her de kan spare beina dine.
Så snart løypa blir kupert eller går nedover, går du tilbake til kontrollert løping. Ikke jag hver nedoverbakke. Rask løping nedover krever like mye koordinasjon som form, og hard bremsing på teknisk sti kan ødelegge lårene til siste del. Spis jevnt på denne etappen, særlig før nedoverbakken mot matstasjon 2. De som kommer inn tomme, taper ofte langt mer tid etter stasjonen enn de vant i stigningen.
Etappe 3: fra matstasjon 2 til matstasjon 3 – 14,5 km, 370 høydemeter
Målpassering: 1 t 35 min til 1 t 45 min
Det er her løpet virkelig begynner å teste deg. Du er kanskje halvveis i distanse, men ikke i innsats. Beina kjenner den oppsamlede trettheten, temperaturen kan ha steget, og små feil i energiinntaket begynner å koste.
Ta denne etappen jevnt. Løp det som kan løpes, gå de bratte bakkene før de blir en krise, og fortsett å få i deg kalorier i planlagt rytme. Planlegger du 200 til 300 kalorier i timen, ikke prøv å ta igjen en tapt time ved å tvinge i deg alt på én gang. Start igjen med en liten, vanlig porsjon og fortsett.
På matstasjon 3 tar du en rask status: væske, kalorier, salt hvis det er en del av den testede planen din, og klærne du trenger til de siste kilometerne ut fra været. Unngå å sette deg, med mindre det er et reelt problem som må løses. Et kort, effektivt stopp gir som regel mer enn et langt stopp etterfulgt av stive bein.
Etappe 4: fra matstasjon 3 til mål – 6,5 km, 400 høydemeter og teknisk nedoverbakke
Målpassering: 55 til 70 minutter
Den siste etappen er ingen æresrunde. Det er her en kontrollert åpning lønner seg. Regn med at den siste stigningen kjennes brattere enn på trening. Følg en enkel regel: gå så snart løping blir ineffektivt. Å henge fast i små, slepende steg kan koste mer energi enn en god, rask gange.
På toppen retter du opp kroppen og konsentrerer deg om nedoverbakken. Se flere steg frem, hold føttene lette og unngå å strekke steget for langt. På teknisk sti slår flyt fart for enhver pris. Øk bare farten så lenge du holder posisjonen.
Med denne planen blir den beregnede sluttiden mellom 6 t 10 min og 7 t 00 min, avhengig av forholdene og tiden på matstasjonene. Det intervallet betyr noe. En tempoplan må ta høyde for usikkerhet, ikke late som den ikke finnes.
Sett et mål for sluttiden og et mål for tidsgrensene
En god 50K-plan har to tidsskjemaer. Det første er prestasjonsmålet ditt. Det andre er sikkerhetsmarginen din mot tidsgrensene.
Er den endelige tidsgrensen på åtte timer og målet ditt sju, ikke fordel den timen med buffer jevnt over løypa og tro at du er trygg. Et sent uvær, en glatt nedoverbakke, et varmeslag eller et langt stopp på matstasjonen kan viske ut marginen på et blunk. Legg mest margin på etappene som mest sannsynlig bremser deg, særlig lange stigninger og teknisk terreng.
Skriv ned de planlagte passeringstidene ved hver matstasjon. Sammenlign dem så med de offisielle tidsgrensene. En løper som vet at hun har 20 minutter å gå på før en tidsgrense, kan ta rolige valg. En som famler i blinde, kan få panikk, ta sjanser i en nedoverbakke eller hoppe over en matstasjon for å kapre noen sekunder.
Bruk tempoet som et resultat, ikke som en ordre
Snittempoet er verdifullt etter løpet. Under en 50K i fjellet kan det lure deg. 10 min/km i en bratt stigning kan være perfekt gjennomføring. 6 min/km i en lettløpt nedoverbakke kan være for hardt hvis det ødelegger lårene dine.
Styr heller løpet etter innsats, tid per etappe og holdepunkter. Se på klokka når det betyr noe: på toppen av stigninger, ved matstasjoner, store kryss og skifter i terrenget. Et spor lastet inn på GPS-klokka hjelper, fordi det forteller deg hva som venter, ikke bare hva du allerede har gjort.
Ligger du bak planen tidlig, motstå trangen til å rette opp med en gang. Finn først ut hvorfor. Var stigningen brattere enn ventet? Var stien gjørmete? Tapte du tid på en matstasjon? Skyldes det løypa, er riktig svar kanskje å holde innsatsen og justere prognosen for resten. Skyldes det dårlig gjennomføring – et for langt stopp, et glemt energiinntak –, rett opp akkurat det problemet i stedet for å prøve å løpe hardere overalt.
Øv på planen før løpsdagen
Tempoplanen for 50K blir troverdig når den viser seg på trening. Øv på å gå bratte bakker med en innsats du kan holde. Øv på å spise i bevegelse. Løp lange nedoverbakker på slitne bein når forholdene tillater det. Test flaskene, maten, stavene og klokkeskjermene du skal bruke i løpet.
Gjør deretter den endelige planen enkel nok til å følge når du er sliten: tidsintervaller per etappe, påminnelser om energiinntak, de viktigste skiftene i terrenget og tidsgrensene. Du trenger ikke et perfekt løp. Du trenger en plan som tåler ufullkomne forhold.
Når løypa begynner å kreve sitt, stol på jobben du gjorde før startstreken. Vit hva neste stigning koster, vit hvor du fyller vann, og løp stien foran deg med noe på lager.